Min egen psykolog!

Hei søte!

Vet det har vært en stund siden sist. Men har vært opptatt med så mye. Vi kom videre tilplayoffs men tapte, så da er sesongen over. Kunne virkelig ønske vi fikk spilt kampen om igjen, siden dommeren var det ingen av lagene som likte. Treneren på andre laget sa "Hva er det han driver med" så sier vår trener "ja det har jeg lurt på hele kampen" og når den andre treneren er enig i det sier det litt. Hørt at også flere har hatt sykt dårlige dommere under playoffs, men sånn er det bare. 

Tilbake til overskriften, jeg følte det passet inn fordi jeg faktisk føler meg som min egen psykolog. Jeg vet ikke om dette kanskje er normalt elller ikke, men av en eller annen grunn så finner jeg grunner til hvorfor jeg føler meg som jeg gjør, hvorfor jeg reagerer som jeg gjør og hvorfor andre er som de er. Det er ikke sånn at jeg setter meg ned å begynner å vurdere meg selv eller andre, det bare kommer hel naturlig. 

Her om dagen, tapte vi som sagt første kamp i play offs, og naturligvis er det ganske trist, sesongen er over og for seniors er det siste gang de skal spille fotball, med mindre de fortsetter på college. For meg føltes det bare helt rart. Jeg satt og halveis grein på bussen hjem, løp rett opp på rommet mitt å begynte å gråte. Når vfar spurte hva stillingen ble klarte jeg så vidt å si 2-1 før grøtstemmen kom og jeg bare løp opp på rommet for å gråte mer. Til og med dagen etterpå fikk jeg klump i halsen og tårer i øynene bare noen nevnte fotball. Hvorfor skulle jeg reagere så kraftig på det, når jeg kun har vært en del av laget i 3 mnd? Etterhvert innså jeg faktisk grunnen. Å si hade til et helt fotball lag og ikke møte dem på trening hver dag er en stor forandring og det minner meg om at jeg snart faktisk tar farvell med alle sammen. Det ble en liten reallity check på hvordan det blir når jeg faktisk skal dra fra alle. Men soccer får jeg hvertfall sett jentene i gangen på skolen, og forhåpentligvis funnet på masse gøy med flere av dem selvom vi ikke spiller fotball sammen, men når jeg sier hade i juli så er det mange jeg kanskje aldri får sett igjen...



En annen ting som ikke går på meg selv, men ting jeg har observert er "hvorfor amerikanerne er så barnslige". Mange føler at de går tilbake i tid og at alle er så barnslige på high school. Men er det rart? Her i amerika har de ikke ungdommskole og deretter en videregående skole, de har de slått sammen. Og vi vet da alle hvor barnslige folk kan være på ungdomsskolen? Av oss som er på utveksling nå, hvor mange ganger har vi ikke følt at lærerene behandler oss som om vi gikk i 9ende igjen? Men de må da på en måte det, for en del av elevene i klassene våres går faktisk i 9ende. Dette er en av grunnene til at jeg liker det norske systemet best, fordi vi kan være mer uavhengie og ikke bli passet på så mye jo eldre vi blir. Mens her i usa har jeg klasser med både 9ende og 10ende klassinger, noe som selvfølgelig gir meg inntrykk av at amerikanerne er mer barnslige, og at lærerene faktisk må behandle oss som om vi er små unger, nettopp fordi noen av elevene er det.

Generelt så er amerikanerne mer "barnslige" enn oss nordmenn, samtidig er de også mer voksne. At de faktisk får lappen når de er 16 gjør at de får jobb tidligere, kjører seg selv overalt og slike "voksne " ting, men samtidig behandler foreldrene deres dem som små unger, helt til de drar på college. Noe som jeg personlig synes var veldig rart med en gang var at alle spurte foreldrene sine om å ta hull i øret, men de fikk ikke lov. Jeg spurte også foreldra mine, men de sa bare "gjør hva du vil, er ditt øre" og jeg dro random til liertoppen å tok et til hull i øret, uten å fortelle foreldra mine det 

 

Men det er jo ikke noe galt med at foreldrene er litt strengere her heller, det er bare anderledes!

 

-Hva synes du om innlegget?

 

-Jannicke 

 

 

2 kommentarer

Elise

26.02.2014 kl.23:18

Kunne ikke vært mer enig i hva du sier om hvor barnslige en stor del av elevene er her, med tanke på alderen og hvordan folk er hjemme i Norge! SÅÅ enig, haha - bra skrevet!!

Mamma

05.03.2014 kl.19:35

Flott skrevet,snuppa mi :) Var vel jeg som sa " gjør som du vil,det er ditt øre" :)

Du husker vel da Jon kom hjem etter å tatt hull i det ene øre,uten at jeg var klar over det,min reaksjon var " så stygg den er bli med mamma opp,så skal vi se om jeg har en finere øredobb i smykkeskrinet"..hihi

Vel noe annet er det jo med piercing og tattovering mm

har lest flere av innleggene dine og de er så bra :) Glad i deg snuppa <3 Klemz fra mamma

Bjørg i Wichstad

06.03.2014 kl.21:51

Veldig greit og åpenhjertig skrevet. Stor klem fra Rune og mormor.

Skriv en ny kommentar

+ Legg meg til som venn

Hei!
Jeg skal på utveksling til USA skoleåret 13/14 og lagde denne bloggen for å oppdatere alle folka der hjemme som ønsker å følge mitt utvekslingsår! Organisasjonen jeg drar med er Explorius/ Educatius og jeg reiser med Select High School programmet. Lurer du på noe? Legg igjen en kommentar eller send meg en mail, svarer gjerne på alle spørsmål du skulle ha!


Kontakt


din epost adresse


Kategorier



Arkiv




Linker
tekst


tekst
hits